Forestillingen spilles innendørs. 

Billetter kjøpes hos Ticketmaster.no 

Hulda Josephine Hein – Gutierrez 

ANMELDELSE Teater – Karius og Baktus Søndag 19.juli 2020, klokken 15 Sted – Underholdningsteltet Hvaler Gjestgiveri Publikum FULLT Anmelder Kasserollen Det skjer noe spennende når barn og voksne ser noe sammen, men med ulik tilnærming til det de opplever. For flere var søndagens Karius og Baktus fortelling det første møtet med teateret. Med skuespillere som lokker oss inn i en annen verden. Med kulisser og sminke og kostymer og musikk fikk unge sjeler en herlig debut med Thalia. Noen satt med åpen munn og syntes dette var nesten i overkant skummelt, mens andre førte en konstant dialog med seg selv og fremsto som små kommentatorer. Den eldre garde hadde sett og hørt historien mange ganger tidligere – ikke minst Ivo Caprinos versjon, og inntok en tydelig nostalgisk holdning til opplevelsene. Like til stede og engasjerte, men med en liiiiiiten klump i halsen som selskap. Da Karius og Baktus trengte hjelp fra salen i oppfordingen til Jens om å ikke gjøre som moren hans sier, var det et rørende antall dype mannsstemmer som hjalp til i oppropet. DET er teater! Det er tydelig at forestillingen om de to tanntrollene har vært spilt tidligere og antagelig mange ganger. Egál Teaters Vivian Hein og Porfirio Gutierrez i rollene som Karius og Baktus spilte så alle i salen klappet, lo, ropte, heiet og tvilte så litt; er det ikke Karius og Baktus vi SKAL heie på? Det er bare å takke og bukke for at Egál Teater tar på seg oppgaven med å spille teater for barn og unge, med sine respektive familier. I dagens teknologiske og velpolerte samfunn er det ikke før stor plass igjen for ekte teater. På grunn av stor etterspørsel for billetter, vil Karius og Baktus igjen dukke opp på Hvaler Gjestgiveri i en ekstra forestilling søndag førstkommende (26.juli) klokken 15.00. Hjertelig velkommen!

www.ticketmaster.no

Ègal teater produserer Emil i lønneberget som er en ikonisk rolleskikkelse i det eksepsjonelle arbeidet til Astrid Lindgren. Kanskje ikke like kjent i verden som Pippi. Men for den moderne oppdragelsen og syn på barn er Emil også en viktig historiefigur i beste Lindgren tradisjon. Noen hevder at Astrid Lindgren var sterkt inspirert av Rousseaus hovedverk, om barns oppfostring og kulturkritikk, da hun skapte Emil historiene med nesten samme navn som boken Emile av Rousseau. Hovedkonflikten går jo mellom far Anton som er representant for den autoritære tradisjonen å oppfostre barn i, mot det grunnleggende gode og naturlige utforskende barn, Emil. Man okker og au-er seg over Emils sprell og påfunn, som man vel også gjorde generelt og til dels fortsatt gjør over barns natur. Barn skal fortsatt bli voksne fort og benkes og sitte stille på skolen som 6-åringer, uten å være til bry, i en ikke alltid like barnevennlig by. Skolen er heller ikke nå, spesielt egnet for alle gutter med stor virketrang. Noe som virkelig er blitt satt på dagsorden og i høyeste grad er aktuelt gjennom Brundtland kommisjonen som nylig kom ut og poengterte dette. Gutter får også muligens noe mer kjeft for sin væremåte generelt. Noen av de klassiske Emil Historiene er med i vårt manus; med Emil på auksjon, med dertil hørende røffe bygde slagsmål, men også hånte Emil som gjør gode kjøp og ordner opp i konfliktene. Suppebollen som havner på Emils hode og mange fantastiske gode og kjære sanger av Fredrik Riedel. Lindgren beskriver et frodig folkelig liv på bygda med saftige personportretter og klassisk idyll men også med refs og synliggjøring av det mørke og  urettferdige som barna og de svake må kjempe seg igjennom i en barndom og virkelighet som kan være ganske barsk farlig og utfordrende. Men det gode, frie barnet lar seg ikke kue så lett og kommer seirende ut. Vår scenografi vil bestå av den klassiske bonde idyllen med bonderomantisk kjøkken og snekkerbu, men også den frie naturen og frisk fargerik plantefauna med skog som symboliserer friheten og kulturlandskap som vi vil dekorere med på alle sider av publikum og foajeen på égal teater. Hovedkonflikten mellom far og sønn er også konflikten mellom kulturen og vår naturlige iboende frihetskraft som gir mennesket håp om bedre oppvekstvillkår og å ta vare på naturen i oss og rundt oss for ettertiden og fremtidshåpet som barna gir oss ved å ville ha og kreve en god verden med respekt for skapninger og oss selv. Et viktig folkekrav som bl.a. er blitt synligjort gjennom skolebarnas streik for klimaet nå i vår foran Stortinget.