www.ticketmaster.no

Ègal teater produserer Emil i lønneberget som er en ikonisk rolleskikkelse i det eksepsjonelle arbeidet til Astrid Lindgren. Kanskje ikke like kjent i verden som Pippi. Men for den moderne oppdragelsen og syn på barn er Emil også en viktig historiefigur i beste Lindgren tradisjon. Noen hevder at Astrid Lindgren var sterkt inspirert av Rousseaus hovedverk, om barns oppfostring og kulturkritikk, da hun skapte Emil historiene med nesten samme navn som boken Emile av Rousseau. Hovedkonflikten går jo mellom far Anton som er representant for den autoritære tradisjonen å oppfostre barn i, mot det grunnleggende gode og naturlige utforskende barn, Emil. Man okker og au-er seg over Emils sprell og påfunn, som man vel også gjorde generelt og til dels fortsatt gjør over barns natur. Barn skal fortsatt bli voksne fort og benkes og sitte stille på skolen som 6-åringer, uten å være til bry, i en ikke alltid like barnevennlig by. Skolen er heller ikke nå, spesielt egnet for alle gutter med stor virketrang. Noe som virkelig er blitt satt på dagsorden og i høyeste grad er aktuelt gjennom Brundtland kommisjonen som nylig kom ut og poengterte dette. Gutter får også muligens noe mer kjeft for sin væremåte generelt. Noen av de klassiske Emil Historiene er med i vårt manus; med Emil på auksjon, med dertil hørende røffe bygde slagsmål, men også hånte Emil som gjør gode kjøp og ordner opp i konfliktene. Suppebollen som havner på Emils hode og mange fantastiske gode og kjære sanger av Fredrik Riedel. Lindgren beskriver et frodig folkelig liv på bygda med saftige personportretter og klassisk idyll men også med refs og synliggjøring av det mørke og  urettferdige som barna og de svake må kjempe seg igjennom i en barndom og virkelighet som kan være ganske barsk farlig og utfordrende. Men det gode, frie barnet lar seg ikke kue så lett og kommer seirende ut. Vår scenografi vil bestå av den klassiske bonde idyllen med bonderomantisk kjøkken og snekkerbu, men også den frie naturen og frisk fargerik plantefauna med skog som symboliserer friheten og kulturlandskap som vi vil dekorere med på alle sider av publikum og foajeen på égal teater. Hovedkonflikten mellom far og sønn er også konflikten mellom kulturen og vår naturlige iboende frihetskraft som gir mennesket håp om bedre oppvekstvillkår og å ta vare på naturen i oss og rundt oss for ettertiden og fremtidshåpet som barna gir oss ved å ville ha og kreve en god verden med respekt for skapninger og oss selv. Et viktig folkekrav som bl.a. er blitt synligjort gjennom skolebarnas streik for klimaet nå i vår foran Stortinget.